Mange vil vel syns det er både aparte og sært å ta opp dette i avisen.


Jeg vet at jeg av enkelte blir oppfattet som eksentriker, så de fleste lar seg vel ikke forbause. Jeg tror at noen av mine problemer kan gjelde enkelte andre i kommunen. Grunnen til at jeg tar det offentlig er at dette muligens blir lest av en voksen og erfaren person innen helse-sosial som ikke bare følger «boka» slavisk, men kan ta egne avgjørelser. Jeg aner ikke hvem denne personen eventuelt skulle være.
Saken er den at både mine pårørende og min fastlege er bekymret fordi jeg i perioder er så syk at jeg ikke klarer meg selv. De vil ha meg på venteliste til omsorgsbolig. Dette syns jeg er helt forferdelig. Ikke bare fordi jeg helst vil slippe å være til byrde for kommunen, men fordi en slik boform sentralt i bygda ville ødelegge min livskvalitet. Jeg flyttet hit til dalen for å leve i pakt med naturen, skogen og de ville dyra. Min lege med flere er bekymret for at jeg har for lang veg til en utedo som jeg ikke rekker fram til og at jeg ikke har innlagt vann. Jeg har til tider ikke klart å stå på beina og har fått hjelp av fantastiske venner til å støvsuge og vaske gulv, ta oppvask og vaske klær for meg. Jeg har skaffet meg en tørrklosett som må tømmes på do. Den tar jeg på en tralle på samme måte som jålete tyske bobilturister tømmer sitt på campingplasser, verre er det ikke. Kaffevann henter jeg på bensinstasjoner, og dusje gjør jeg etter behov på Nor-Kro på Bromma. Jeg syns for øvrig at folk dusjer altfor mye, det er noe skikkelig jåleri. Jeg vet at det finnes en frivillighetssentral. Det jeg kunne ønske hjelp til er at noen derfra kom og hjalp meg med å måke snø av biltaket eller gå ned på kne og sette kjettinger på bilen hvis jeg må f.eks. til lege eller butikk og har en dårlig dag. Jeg vil muligens trenge noe hjemmehjelp til å vaske opp og vaske litt klær, samt gulv og støvsuging iblant, men ikke ofte. Oppvasken kan jeg legge i vann, og hybelkaniner er jeg ikke redd. Jeg skulle ønske at det eksisterte et sted muligens i forbindelse med eldrebo eller lignende hvor jeg kunne kjøpe middag. Jeg klarer ofte ikke å lage mat, spiser mye på restauranter hvor jeg er så småspist at jeg aldri spiser mer enn en brøkdel av det som er på tallerkenen. Dette blir i lengden meget dyrt.
Mine behov er relativt små i forhold til det tradisjonelle hjemmehjelpsopplegget, og jeg ønsker hjelp av noen som forstår mitt behov.
Benny Hildingson

Dato: 01.09.07 | HALLINGDØLEN | Lesarbrev